USA er ikke bare Trump. Det er også tre av BSTKs fremste tennisspillere, som
slår fra seg på tennis-college i Ohio, Washington og Missouri.

I sommer pakket BSTK-produktene Petter Storberg og Fabian Garvik kofferten og
satt seg på flyet til college i USA. Sammen med Andreas Ursin Nygaard, som reiste
over dammen året før, utgjør de spydspissen på klubbens divisjonslag.

Tidligere i høst spurte vi dem om livet i USA, målene for fremtiden – og ikke minst:
hva de savner mest med Norge. Her er deres svar!

Les intervjuene med de tre college-spillerne

• Petter Storberg – Washington College, Maryland
• Fabian Garvik – Saint Louis University, Missouri
• Andreas Ursin Nygaard – University of Dayton, Ohio

Petter Storberg – Washington College, Maryland

Lyst til å spille tennis på BSTK? Book bane her.

Hvordan har den første tiden i USA vært?

— Tiden i USA har både vært lærerik og spennende for meg. Laget tok meg godt imot
og «lagfølelsen» er sterk. Vår coach har en veldig kollektiv treningsfilosofi dvs hvis en
slacker så straffes alle. Dette er litt nytt for meg, men jeg syns jeg takler det bra.
Overraskende nok har jeg, som ofte somla litt i Norge, ikke vært sein til en eneste
trening eller time. Treningsmengden er brutal, men man blir fort vandt til å være støl i
beina 24/7. Heldigvis har vi en stor buffet til alle måltider med god og næringsrik mat.
Laget vårt har jevnt nivå så det er litt intern konkurranse internt om plassene. Dette
motiverer meg til å jobbe hardt og gi coach et godt inntrykk. Utstyr og fasiliteter er
alltid tilgjengelig, mitt eneste ansvar utstyrsmessig er å sørge for at jeg vasker klærne
mine (som er vanskelig nok spør du meg).

Har college-tilværelsen vært slik du så det for deg?

— Jeg forventet ikke at både skole og tennis skulle være seriøst og tøft. Hverdagen min
nå inneholder skole og trening fra tidlig om morgenen til kvelden. Heldigvis har jeg
funnet gode rutiner som gjør det lettere og strukturere hva som skal gjøres når. Jeg
så for meg at jeg skulle kjede meg litt til tider, men sånn har det ikke vært. Vi har alltid
noe å gjøre. Og de gangene vi ikke har det slapper man av utrolig godt uten å kjede
seg. De eldre på laget arrangerer også filmkvelder og hytteturer når vi har tid. Noe
som også bidrar til «lagfølelsen» og at man hører hjemme her.

Hvilke mål har du jobbet mot denne høsten – og frem mot jul?

— Frem til jul håper jeg å opprettholde gode karakterer som jeg har fått til nå. Jeg håper
også på en god tennis-sesong med individuelle turneringer. Vi reiser omtrent annen
hver uke frem til november. Så det blir masse matcher og mye tennis. Til våren
begynner lag-sesongen da håper jeg på å få spille alle kampene og øke nivået på
laget. Vi har sammen satt et mål om å bli et top25 lag nasjonalt.

Hva savner du mest med Norge?

— Selv om utstyr og fasiliteter er fantastisk her, så savner jeg stemningen og
tennisgleden i Norge. Ikke minst savner jeg selvfølgelig familie og venner. En god
varm dusj med godt trykk hadde jeg heller ikke takket nei til. Været her er fuktig og
varmt så en kald høst-kveld høres også fristende ut.

Hva vil du si til yngre tennisspillere i klubben, om de drømmer om college?

— Jeg anbefaler college sterkt. Jeg selv var litt usikker på om dette var det rette valget
for meg. Jeg syns det var skummelt og reise fra venner og familie. Etter 6 uker her nå
har jeg skjønt at dette var riktig for meg. Ikke bare ser jeg mulighetene for å bli en
mye bedre tennisspiller, men jeg har også fått nye venner fra hele verden samtidig
som jeg holder kontakten med de gamle. Jeg har blitt mye mer strukturert og klarer å
ta vare på meg selv, noe jeg ser på som gode kvaliteter for resten av livet.

 

Fabian Garvik – Saint Louis University, Missouri

Her kan du bestille en privattime med en av våre trenere.

Hvordan har den første tiden i USA vært?

— Den første tiden i USA har generelt vært veldig bra. Jeg har hatt ekstremt mye
skolearbeid, men blitt tatt godt imot av laget. Nivået er høyt, og alle har motivasjon for
å komme inn i line-upen. Selve stedet, Saint Louis, er fint, selv om jeg ikke har fått
utforsket så mye ennå siden mye tid går til skolearbeid og trening. Fasilitetene på
skolen er derimot veldig gode, og campus er stort med rundt 15 000 studenter.
Samtidig merker jeg at det ikke er helt som hjemme, og jeg savner Norge innimellom
spesielt i helgene. Heldigvis har jeg fått en del venner også utenfor tennisen, noe
som gjør hverdagen bedre.

Har college-tilværelsen vært slik du så det for deg?

— Skolen er ganske krevende, siden det er en akademisk sterk skole som stiller høye
krav. Jeg har meldt meg inn i flere klubber og ulike arrangementer som jeg skal delta
på de kommende ukene. Det tror jeg blir både lærerikt og spennende. College har
likevel vært litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Det er mye mer skolearbeid
enn jeg trodde, men samtidig er treningene bedre enn forventet. Det er tøft å være
borte fra folk hjemmefra, men det er også en stor opplevelse i seg selv. Den største
forskjellen er språket – alt er på engelsk, og det var ganske vanskelig i starten, men
det begynner å gå bedre nå.

Hvilke mål har du jobbet mot denne høsten – og frem mot jul?

— Målet mitt frem til jul er å utvikle mer styrke i overkroppen. Jeg har allerede fått et
godt treningsprogram av styrketreneren, så jeg føler jeg tar de riktige stegene.
Tennismessig ønsker jeg å forbedre førsteserven, øke tempoet i slagene mens jeg
samtidig spiller mer sikkert, og utvikle en smartere spillestil.

Hva savner du mest med Norge?

— Det jeg savner mest med Norge er kulturen, familien, venner og kjæreste. Jeg er den
eneste skandinaveren på skolen, og det kan føles litt vanskelig til tider. Det hadde
vært digg og ha noen fra Skandinavia her, men jeg prøver å gjøre det beste ut av
situasjonen.

Hva vil du si til yngre tennisspillere i klubben, om de drømmer om college?

— Et tips til yngre spillere er å ikke stresse for mye med UTR. Mange fokuserer veldig
på det for å komme inn på et bra college. Ja, det er viktig, men så lenge du jobber
hardt og spiller mange kamper, vil UTR utvikle seg naturlig. Man lærer mest av
erfaring. I tillegg er disiplin viktig bruk tiden godt. Når du er på tennisbanen, fokuser
på tennis. Når du er på skolen, fokuser på skole. Med andre ord: bruk tiden smart.

 

Andreas Ursin Nygaard – University of Dayton, Ohio

Bli medlem i BSTK? Les mer her.

Hvordan har tiden i USA vært?

— Andreåret mitt her på University of Dayton har startet mye bedre enn det første. Da
jeg kom hit til Ohio i fjor var alt nytt og spennende, men etter hvert ble det ganske
tøft. Jeg var mye syk, presset meg selv altfor hardt for å imponere trenerne, og det
funket dårlig. I tillegg var det en overgang å gå fra mammas mat til kantinemat, og
det å plutselig gjøre alt skolearbeid på engelsk. Nå er ting annerledes. Jeg har fått
bedre rutiner og bor i min egen leilighet med kjøkken, så jeg kan lage mat selv – det
har virkelig gjort hverdagen lettere. Jeg har også lært å lytte mer til kroppen og
skjønne at helsa er viktigere enn å presse på uansett. Laget føles tettere i år, og jeg
kjenner både campus og byen mye bedre. UD har et sterkt idrettsmiljø og mye
samhold, og det merkes godt. Skolen er litt annerledes enn hjemme i Norge – mer
lekser underveis og flere quizer, og en litt annen måte å ha kontakt med lærerne på.
Alt i alt føler jeg at jeg vokser mye av å være her.

Har college-tilværelsen vært slik du så det for deg?

— Jeg hadde ganske høye forventninger til college og gledet meg lenge. Jeg har visst i
mange år at dette var noe jeg ville prøve, spesielt siden jeg har hørt fra folk i
tennismiljøet at det er en perfekt mulighet til å fortsette med tennis samtidig som man
får en utdanning. Jeg hadde også hørt at «alle elsker college», så jeg forventet
kanskje at det bare skulle være gøy hele tiden. Virkeligheten har vært litt annerledes.
Det er mye tøffere enn jeg hadde sett for meg – både på og utenfor banen.
Styrketreningene her er noe helt eget. Vi blir presset til det ytterste tre ganger i uka,
tirsdag, torsdag og lørdag, med styrketreneren vår Casey. I starten var det nesten et
sjokk for kroppen, men jeg merker nå hvor mye sterkere og mer fysisk robust jeg har
blitt. I tillegg er hverdagen mer strukturert enn jeg hadde trodd. Man må balansere
skole, trening, reising og kamper hele tiden, og det blir lite dødtid. Samtidig er det
også mye positivt – man får reise til mange steder, være en del av et tett lagmiljø, og
oppleve ting jeg aldri ville fått hjemme. Så selv om det ikke er akkurat slik jeg hadde
sett for meg, føler jeg at jeg vokser veldig på det.

Hvilke mål har du jobbet mot denne høsten – og frem mot jul?

— Målet mitt fram til jul er egentlig bare å gjøre det greit på skolen og spille bra på
tennisbanen. Prøve å holde meg frisk, siden jeg allerede rakk å bli syk en uke den
første måneden her. Og så vil jeg selvfølgelig prøve å spille meg inn i laget.

Hva savner du mest med Norge?

— Det jeg savner mest er nok familien. Bare det å kunne stikke innom hjemme, spise
middag sammen eller sitte i sofaen og prate. Jeg merker at de små tingene blir mye
viktigere når man er langt borte. Maten hjemme savner jeg også sykt mye – skikkelig
norsk middag, ferskt brød (de er så dårlige på bakevarer i USA, spesielt brød) og
pålegg som du ikke får tak i her. Selv en enkel norsk frokost føles luksus når man
ikke har det lenger. Også naturen i Norge… det er noe helt annet enn her. Bare det å
kunne gå en tur i skogen, opp på en fjelltopp, eller bare se sjøen og fjorden. Den
friskheten i lufta hjemme savner jeg skikkelig. Her er alt mer flatt og annerledes, og
jeg savner å ha den nærheten til naturen som vi har i Norge. Så ja, det er nok mest
familien, maten og naturen som jeg kjenner jeg savner mest.

Hva vil du si til yngre tennisspillere i klubben, om de drømmer om college?

— Hvis du drømmer om college-tennis, så bare kjør på. Det er en helt rå opplevelse.
Jeg spiller for University of Dayton Flyers her i USA, og det å få kombinere skole og
tennis på et så høyt nivå er utrolig kult. Du får trene hver dag, spille kamper mot
sterke lag, og samtidig møte folk fra hele verden. Det er selvfølgelig mye hard
jobbing, både på banen og i klasserommet, men det er verdt det hvis du virkelig liker
tennis og vil utvikle deg. For min del har det vært tøft til tider, men også veldig
lærerikt. Du blir mer selvstendig, og du lærer å pushe deg selv på en annen måte
enn hjemme. Så hvis du tenker at dette kan være noe for deg – begynn tidlig å jobbe
hardt, både med tennis og skole, så du har muligheten når du blir gammel nok. Det
er en sjanse du ikke angrer på at du tok.